Balset g.nr. 86 i Meløy herred, Nordland fylke
Denne gård er en av Meløys yngste gårder, idet den først ble tatt i bruk som rydningsplass for 250 år siden. Det kan tenkes at gården var bebodd før svartedauden og at den ble lagt øde og først igjen ble bebygget omkring 1680.
Det taler for at så er tilfelle og at gårdens første oppsitter har hett Bolli eller Bolla og at gården har sitt navn etter sin første oppsitter og opprinnelig har hett, Bollaseti, Bolli eller Bolla sitt sæte. Det er ikke så ualminnelig at o går over til a forran l. Etter gårdens nåværende navns form, kan det også være sammensatt med et annet mannsnavn f.eks Baldi, Balsekr eller Balti.
I 1701 skreves gården for Balset, 1723 for Balsæth med Watnet, idet gården Ballsetvatnet dat var blitt ryddet og var underbruk til Balset, 1768 og 1788 fremdeles Balseth, 1799 og 1838 Balsæt 1875 Balsath 1886 Ballset og Baldset.
Under folketellingen i 1701 oppføres gården som rydningsplass. Dens oppsittet var Stephen Pedersen 40 år gl. Helt fra reformasjonens innførsel her i landet har denne gård eller den gård den opprinnelig lå under til den ble selvstendig gård, og til for knapt en menneskealder siden enten vært eiet av de Norsk-Danske konger eller av propsietorer. Iden katolske tid eide Erkebiskopen i Nidaros et veldig jordegods bl.a i det nåværende Nordland og Troms fylker. Blant de mange hundrede gårder var også den nåværende gård Balset.
Ved reformasjonene innførsel satte Kongen seg i besittelse av det forannevnte jordegods frå mer en liten del, som Kongen fra henstilling fra dr. Martin Luther lot den Norske geistlighet få beholde.
Ved skjøte av 12/1 1666 solgte den norsk-danske konge i Nordland og Tromsø nuværende fylker til Joakim Irgens for 100 000 spesidaler.
Det heromhandlede jordegods hadde en matrikkel, skyld av 1440 våg svarende til en nåværende matrikkelskyld benevnelse av ca. 5760 skyldmark. I 1678 kom størstedelen av nevnte jordegods som lå i Helgeland, over på Lorenty Angell, Trondhjems hender. Han døde i 1697 og hans arvinger eide da 521 våg jordegods i Helgeland. Det resterende av omhandlede jordegods i Helgeland 71 våg var gått over til den Hollandske baron de Peters, som også var kommet i besittelse av det Irgenske jordegods som lå i Tromsø.
Baron de peters jordeiendommer på Helgeland var en tid bortforpaktet til Jørgen Sverdrup Nord-Herøy. I årene 1752-1754 blev sistnevnte jordeiendommer til Johan, hvis dennes datter blev gift med sorenskriver justitsråd Nils Brodkorb til tjøtta og som i arv til hans hustru kom i 1767 en del av det forannevnte baron de Peters jordeiendommer til Brodkorbene på Tjøtta, hvoriblandt også gården Balset. I denne families eie var gården i flere generasjoner og så sent som i 1875 eides denne gården fremdeles av denne familie.
I 1723 fikk gården Balset matr. Nr 83 av skyld 12 mark.
I 1788 er gårdens oppsitter en Johan Pedersen. 12/6 1798 slutteds skiftet efter justisråd Nils Gulmerand Brodtkorb, Tjøtta. Hvorved denne gård med flere gårde utlegges som arv til sønnen Johan Brodtkorb skifte blev tinglast 24/6 1799.
Ved obligasjon av 27/6 1829 stor 3000 spesidaler gir Johan Brodtkorb Tjøtta sikkerhet i denne m.fl gårde.
Deklarasjon fra N. G. W. Brodtkorb Tjøtta om at denne med flere gårder ansettes til en verdi av 4867 spesidaler av ham, som eneste arving, tilfaller ham etter hans avdøde far Johan (Ekr.) Brodtkorb, datert 23.12.1845 tinglyst 16.06.1846.
I skjøte fra N. G. W. Brodtkorb’s arvinger til frk. Maria Brodtkorb på denne med flere eiendommer til tilliggende herligheter og rettigheter for 9674 spesidaler med forbehold om at kongetiende til enkefru H. Brodtkorb på hennes levetid, datert 15.09.1871 tinglyst 15.03.1872.
I flg. Kongelig resolusjon av 29.12.1838 utarbeides ny matrikkel. Gården Balset får nå matr. Nr. 224, løpe nr. 233, av skyld 2 ort 20 skilling.
I henhold til kongelig resolusjon av 29.05. og 06.12.1886 utarbeides atter igjen ny matrikkel. Balset får nå gårds nr. 86 i et bruk av skyld mark 1,36. Hvem som ut ut gjennom tidene har bykslet og bebodd denne gård fremgård ikke av jantebøkerne, da gårdens eiere og bykslere ikke har latt tinglyse noen bygslekontrakt, om de i hele tatt har opprette sådanne. Det mest sannsynlige er at de ingen skriftlig kontrakt har hatt utenom muntlige avtaler som på de tider oftes ble mer respektert enn nåværende skriftlige og tinglyste kontrakter.
Som tidligere nevnt bebos denne gård i 1788 og i en del fremover av Johan Pedersen. Etter han av Jakob Pedersen Dam. Hvor denne mann stammer fra er, når dette skrives ikke bragt på det rene, men alt taler for at han var av en god gammel familie som det økonomisk var gått ut med.
Omkring 1835 ble gården overtatt av sistnevntes sønn Peder Michel Jacobsen. Han står som bruker av gården i 1838. Han ble gift i Meløy 18.11.1832 med Elisabeth Einarsdatter fra Våtvik, samme dag har de dåp av sitt 1. barn.
Etter at de var blitt gamle bykslet deres eldste sønn Evert Johan Pedersen gården. Han ble gift med Elen Einarsdatter fra Mo i Rana.
Under folketellingen i 1875 brukte Evert gården som (leilending). Hans far var da død, men moren levde som kårenke på gården.
I 1875 hadde Evert Pedersen følgende barn:
- Tiara f. 1862
- Petter f. 1864
- Kristine f. 1867
- Petrikke f. 1869
- Edvarda f. 1873
- Elisabeth f. 1873
Under folketellingen i 1875 hadde Evert Pedersen en besetning av 1 hest over 3 år, 1 okse, 4 melkekyr, 10 får, 4 geiter og 1 svin. Der hos hadde hans mor som kår 1 ku og 1 sau.
Gården utsæd består av 1 ½ ts bygg og 2 ts poteter. I 1886 står Evert fremdeles som bruker av gården. Om han nu også er blitt selveier vites ikke, da jantebøkerne fra den tid enda ikke er innkomne til statsarkivet i Trondheim.
Etter Evert Pedersen ble gården overtatt av dennes sønn Petter. Han brukte hele gården i 1907 og han skrives som Peter Edvardsen. Selve gården skrives nå for Ballset.
Trondheim 26.03.1932
Joh. G. Reppe
Adj. Statsarkivet